Menhirs de Clendy, Steinrad i Yverdon-les-Bains, kantonen Vaud, Sveits.

Menhirene i Clendy er 45 reiste steiner i en skogslysning ved østkanten av Yverdon-les-Bains, nær sørvestenden av Neuchâtel-sjøen. De danner to rekker på omkring 50 meter og tre grupper sør for disse; steinene er 0,45 til 4,5 meter høye. Noen er bearbeidet geometrisk eller menneskelignende, av og til med et tydelig hode.

Steinene ble reist i det 4. årtusenet f.Kr. av innbyggerne i regionens påleboplasser, da stedet ennå lå ved bredden av Neuchâtelsjøen. Etter å ha blitt oversvømt av sjøens nivåendringer falt steinene i løpet av det 1. årtusenet f.Kr. og forsvant under avleiringer. De kom til syne igjen da reguleringen av Jura-vassdragene senket sjøen med over 2 meter; Charles de Sinner publiserte en beskrivelse i 1896, og Jacques Henri Gabas gravde ut stedet i 1975 og fant de opprinnelige gropene.

Den midtre raden har en asimut på 222° sett fra østenden, som er komplementvinkelen til den gylne vinkelen på rundt 137,57°. Noen steiner er hugget i geometriske eller menneskelige former, enkelte med antydet hode, og formene sammenlignes med franske dekorer. Anlegget var også i bruk i bronsealderen, så ikke alle steinene er fra samme periode.

Steinene står i en skogsluke ved østkanten av Yverdon-les-Bains, nær hovedveien mot Estavayer-le-Lac ved sørvestenden av Neuchâtelsjøen. Radene er omkring 50 m lange, og sør for dem ligger flere grupper. De største menhirene ble reist igjen i 1986; de mindre er betongkopier, og originalene oppbevares på museet i Yverdon.

Den sentrale raden har en asimut på 222° fra østenden, som er komplementvinkelen til en gyllen vinkel (137,57°). I 1986 ble de største menhirene reist igjen, men de minste ble erstattet med betongkopier; originalene oppbevares på museet i Yverdon.