Katholische Kirche Dübendorf, Moderne kirkebygg i Dübendorf, Sveits.

Maria Frieden er en 45 meter lang betongkirke med basilikal plan, reist 1950–1952 etter tegninger av Ferdinand Pfammatter og Walter Rieger. Et trekvart tønnehvelv når 18 meter, ribbene løper mellom vindusveggene helt ned til gulvet, og de lave sideskipene forsterker høydevirkningen. Den polygonale apsiden har sin motpart i den polygonale inngangsfasaden med orgelgalleri og et stort vindusrosett; et mariakapell er bygget tvers over fasaden. Det 45 meter høye tårnet ble fullført i 1963.

Katolske gudstjenester ble gjenopptatt i Dübendorf først i 1897, til å begynne med i dansesalen på restaurant Kreuz. I 1902 kjøpte menigheten en tidligere seterhytte i Wilstrasse, som ble innviet som nødskapell 21. desember 1902 og brukt i femti år. Dagens kirke ble reist 1950–1952 etter tegninger av Ferdinand Pfammatter og Walter Rieger; biskopen av Chur, Christian Caminada, innviet den 27. april 1952. Menigheten var blitt selvstendig 7. desember 1926.

Menigheten bærer navnet Maria Frieden, Maria Fredsdronning, som biskop Christian Caminada viet kirken til 27. april 1952. Vinduenes bildeprogram ble utformet av Alois Ender, sogneprest i Dübendorf 1942–1968. Menigheten var også moder menighet for Wallisellen, som ble skilt ut 1. januar 1927, og omfatter fortsatt Fällanden og Schwerzenbach.

Kirken ligger i hjørnet av Wilstrasse og Leepüntstrasse i Dübendorfs sentrum. Etter at de bakerste benkene under orgelgalleriet ble fjernet, har kirkerommet plass til 400 gudstjenestedeltakere. Tårnet er 45 m høyt, like høyt som kirken er lang, og tårnkorset måler 4,20 m.

Den fjerde og femte klokken er viet til profeten Elia, pilotenes skytshelgen, og til sankta Barbara, hærens og tårnenes skytshelgen, en henvisning til Dübendorfs militærflyplass. De seks bronseklokkene, støpt av H. Rüetschi i Aarau, veier til sammen 14 820 kg og ringte første gang påsken 1963.