Giétro Glacier, Dalbre i Valais, Sveits

Giétro-breen er en 4,45 km lang dalbre på nordsiden av De penninske alper i Valais, i øvre Bagnesdalen sør for Martigny og Verbier. Den får is fra snøfeltene ved La Ruinette (3 875 m) og Mont Blanc de Cheilon (3 870 m), renner nordover langs Mont Rouge du Giétro og svinger vestover mellom Le Pleureur og Mont Rouge. Den siste kilometeren faller 40 % og er gjennomskåret av mange bresprekker ned til omkring 2 750 m over Mauvoisin-sjøen.

Under den lille istiden nådde breen ned til der Mauvoisin-dammen står i dag og demte opp Dranse; de plutselige gjennombruddene av disse innsjøene ble kalt canonnades du Giétroz. 25. mai 1595 drepte en flodbølge 140 mennesker og ødela rundt 500 hus. I 1818 var innsjøen 3,5 km lang og 60 m dyp; ingeniøren Ignaz Venetz fikk boret en 198 m lang tunnel gjennom isen, men isdemningen brast 16. juni klokken 16.30, 20 millioner m³ ble frigjort og 34 til 44 mennesker omkom. Geologer på 1800-tallet betraktet hendelsen som et grunnleggende tilfelle i glasiologien.

Ordet giétro (eller giétroz, uttalt «dzyètre») er i valais-dialekten et fellesord som betyr «chalet» eller «skjul», av latinets jacitum, «herberge», som også ga jetty, giète og zite. Lokalbefolkningen kalte utbruddet i 1818 for «avallo».

Å nå breen krever fjellturer og riktig utstyr, siden terrenget er bratt og forholdene kan endre seg raskt. Sommermånedene gir de sikreste og klareste utsiktene over isen, men besøkende bør være forberedt på plutselige værskifter.

Ordet giétro, uttalt «dzyètre», er i valaisdialekten et vanlig ord for «hytte» eller «ly», av latinets jacitum. Innbyggerne i Bagnes-dalen som snakket patois kalte hendelsen i 1818 en «avallo». For mange geologer på 1800-tallet hører denne ulykken og analysene den førte til, til grunnlaget for glasiologien.