Mont Collon, Alpin fjelltopp i Valais, Sveits

Mont Collon er en 3 637 meter høy topp i de sveitsiske Penninske alpene i Valais, sør for Arolla. Den isdekte nordveggen dominerer utsikten fra landsbyen. Fjellet er omgitt av breen med samme navn i vest og Haut Glacier d'Arolla i øst, som sammen danner Arollabreen. Sørvest for toppen ligger Petit Mont Collon (3 555 m) og i sør, på samme kam, Mitre de l'Évêque (3 653 m) og l'Évêque (3 716 m).

Mont Collons første bestigning var ikke generelt i 1867, men 31. juli samme år av Hans Baumann og Johann Kronig sammen med G. E. Foster via sørøstveggen og sørryggen. Vestryggen, i dag normalruten, ble besteget 3. august 1876 av A. Cust og Frederick Gardiner med følget Peter og Johannes Knubel fra St. Niklaus. Nordveggen ble åpnet 13. august 1890 av Jean og Antoine Maître sammen med John Hopkinson.

Navnet Mont Collon forekommer på kart og i klatreberetninger sammen med Petit mont Collon (3 555 m) og Mitre de l'Évêque (3 653 m), som deler dens sørkam. Klatrere som bor på Cabane des Vignettes (3 152 m) eller Refuge des Bouquetins (3 000 m), orienterer seg etter disse navngitte toppene over Arolla.

Tilgang til fjellet er mulig fra Arolla via etablerte klatreruter, med fjellhytter underveis. Besøkende bør ha klatreerfaring og planlegge turen i gunstig vær og tidlige morgentimer.

27. juli 1970 klatret Candide Pralong og Louis Favre nordveggen via Pralong-Favre-ruten og gikk ned midtribben; toppmøssa hadde da en 140 m høy loddrett isvegg som ble passert i fire firinger.