Abbey of Hauterive, Cistercienserkloster i Sveits

Hauterive kloster er et cistercienserkloster i en sving i elven Sarine, 5,5 km sørvest for Fribourg. Kirken, reist 1150–1160, er en romansk pseudobasilika med spiss tønnehvelv og rektangulært kor; korsgangen bevarer romanske dobbeltsøyler fra 1100-tallet og masverk fra 1300-tallet. Klosterbygningene ble gjenoppført på 1700-tallet etter tegninger av Franz Beer.

Guillaume de Glâne hentet mellom 1131 og 1137 munker fra klosteret Cherlieu, lot rive sin egen borg og brukte steinen til klosterbygget; han døde som lekbroder i februar 1142 eller 1143 og ble gravlagt i koret. Kirken ble innviet 25. februar 1138 som Sancte Marie de Altaripa og bekreftet av pave Innocent II i 1142. Etter at Fribourg-regjeringen stengte klosteret i 1848 etter Sonderbundskrigen, ble det brukt som landbruksskole og deretter lærerseminar, til munker fra Wettingen-Mehrerau kom tilbake i 1939.

Klosterets navn kommer fra latinets alta ripa, 'høy bredd', etter de bratte skråningene over Sarine. Korstolene, laget rundt 1482 av omkring 700 deler, ble demontert under restaureringen 2021–2025 og avdekket renessansemalerier som var skjult av nyklassisistiske altere fra 1800-tallet. Liturgien synges delvis på latin etter det tradisjonelle cisterciensiske gregorianske repertoaret, delvis på fransk.

Klosterkirken ble gjenåpnet for publikum etter restaureringen og innviet 4. september 2025. Anlegget ligger 5,5 km sørvest for Fribourg i en sving på elven Sarine og nås med bil fra Hauterive; ovenfor klosteret ligger det tidligere Saint-Loup-kapellet og det tidligere klosterherberget fra 1732.

Klosterets våpen kombinerer Bernhard av Clairvaux' sjakkrutete bånd med Guillaume de Glânes gylne løve. Guillaume lot rive sin egen borg for å gjenbruke steinene i klosteret; han døde der som lekbroder i februar 1142 eller 1143 og ble gravlagt i koret.