Mont Vélan, Alpin topp mellom Valais i Sveits og Aostadalen i Italia

Mont Vélan er en 3 727 meter høy topp i De penninske Alpene på grensen mellom Sveits og Italia, det høyeste punktet mellom Store St. Bernhard-passet og Grand Combin. Nordskråningene har to store breer, Glacier de Tseudet i vest og Glacier de Valsoray i øst. Den sveitsiske alpeklubbens Vélan-hytte ligger på 2 642 meter på fjellets utløpere.

Laurent-Joseph Murith, kannik ved Hospice du Grand-Saint-Bernard og forfatter av en botanisk håndbok om Valais, dro av gårde 31. august 1779 med de to lokale jegerne Moret og Genoud. Etter en overnatting underveis angrep de fjellet fra Glacier de Proz, der Murith hogg trinn og grep i en isvegg med en spiss hammer. Fra toppen skrev han til Horace-Bénédict de Saussure at han trodde han hadde besteget en av de første store toppene i Europa.

Navnet Vélan kommer fra den lokale frankoprovençalske dialekten, der det bar negative betydninger av herredømme («ondskap», «knusing») og mørke toner («mørk»). Vélanhytten, bygget på 2 642 meters høyde på fjellets utløpere, tilhører Genève-seksjonen av Swiss Alpine Club og brukes av klatrere og turgåere.

Klatrere kan nærme seg fra enten sveitsisk eller italiensk side, med ruter som krever flerdagsekspedisjoner og klatreerfaring. Sjekk lokale vær- og snøforhold før du planlegger klatringen, siden sesongvariasjoner påvirker tilgjengelighet og sikkerhet.

Navnet «Vélan» kommer fra den lokale frankoprovençalske dialekten, som knyttet negative betydninger til det, knyttet til herredømme («ondskap», «knusing») og mørke toner («mørk»). Fjellet skiller nedbørfeltene til Valpelline og Store Sankt Bernhard-dalen. Bergartene er hovedsakelig gneis og skifer, metamorfe bergarter som trolig stammer fra sandige, leirige sedimenter i Store Sankt Bernhard-dekket.