Creux du Van, Naturlig klippesirkus i Neuchâtel, Sveits.

Creux du Van er en hesteskoformet klippegryte som er omtrent 1 200 m bred og 500 m dyp, med kalksteinsvegger som faller nesten loddrett rundt 160 m over en samlet lengde på fire kilometer. Den øvre kanten er flat og gresskledd, bunnen er dekket av morene- og rasmasse der gran og bøk vokser, og midt i ligger kilden Fontaine Froide.

Sirkusen er den eroderte enden av Soliat-antiklinalen, åpnet ved oppløsning av kalksteinen og senere av frostsprengning. Under siste istid fylte en liten bre sirkusens øvre del, og isen førte bort kalkskred som dannet morenen som demmer opp Areuse-dalen. I 1870 kjøpte Louis Guillaume en del av bunnen som reservat; Club jurassien la til 25 hektar i 1876, og reservatet ble utvidet til 15,5 km2 i 1972.

Navnet kommer fra frankoprovençalsk van, som betyr berg, og fram til 1884 sto Creux du Vent på offisielle sveitsiske kart. Den rundt to kilometer lange tørrmuren langs øvre kant, bygget av en internasjonal frivilliggruppe, kalles Vennskapsmuren. Steinbukkene som ble satt ut i 1965, lar seg komme nær.

Stedet nås til fots fra stasjonen i Noiraigue via stien med fjorten hårnålssvinger, eller fra dalbunnen via Sentier du Single fra La Ferme Robert. Ved Ferme du Soliat, fem minutter fra kanten, er det parkering, tilgjengelig fra Couvet eller Saint-Aubin-Sauges. Derfra går en sikret sti opp til klippekanten.

Midt på kjelbunnen springer kilden Fontaine Froide, og vannet holder 4 °C hele året. Steinbukkene som ble satt ut her i 1965 er lite sky og lar seg lett nærme. Den siste bjørnen i kantonen Neuchâtel ble skutt i dette området i 1770.