Lake Hallwil, Innsjø i Aargau og Luzern, Sveits.

Hallwilersee er 8,4 km lang, opptil 1,5 km bred og 47 m dyp, med et areal på 10,3 km², hvor fem sjettedeler ligger i Aargau og en sjettedel i kantonen Luzern. Aabach er hovedinnløpet og -utløpet. Siv kantar deler av bredden, små båter ferdes på vannet, og bak den motsatte bredden reiser en snødekt fjellkjede seg.

Innsjøen ble dannet under Würm-istiden da en endemorene demmet opp dalen. Rundt 1300 hadde den flere navn, blant annet Halwiler se og lacus de Seingen, før navnet etter fogdene av Hallwyl ble rådende; de hadde fiskeri- og skipsfartsrettigheter, og domstolen deres holdt til i Birrwil, Beinwil am See, Mosen og Seengen. Innsjøen ble først offentlig tilgjengelig i 1859.

Navnet på innsjøen kommer fra herrene av Hallwyl, som hadde fiskeri- og skipsfartsrettigheter og lavere domsmyndighet over vannet; sjøretten deres ble holdt ved bredden i Birrwil, Beinwil am See, Mosen og Seengen, og fra 1429 gikk halvparten av bøtene til fiskerne. Deres vollgravslott Hallwyl ligger på en øy i Aabach, omtrent en kilometer nord for innsjøen, ikke i innsjøen.

En 22 kilometer lang sti går rundt hele innsjøen, men sykling er forbudt der. Seetalbahn (Lenzburg–Luzern) går langs hele vestbredden, mens østbredden betjenes av busslinjer. Om sommeren går båtene til innsjøens rederi; kalde vintre kan innsjøen fryse.

17. september 1938 satte sir Malcolm Campbell med sin egenbygde racingbåt Blue Bird K3 verdensrekord på vann med 210,66 km/t på Hallwilersee. Innsjøen var åpen for allmennheten først fra 1859, og siden 1883 gikk Seetalbahn langs vestbredden.