Walensee, Bergsjø mellom kantonene Glarus og St. Gallen, Sveits

Walensee er en innsjø i de østlige sveitsiske foralpene, omtrent to tredjedeler i kantonen St. Gallen og en tredjedel i Glarus. Den ligger 419 moh. i en dal formet av Rhinglasiæren, er 24 km² stor og 151 m dyp. Churfirsten reiser seg på nordsiden opp til 2 306 moh.; langs sørsiden går motorveien A3 og jernbanen Ziegelbrücke–Sargans.

Innsjøen ble første gang omtalt i 843 som «lacu riuano» og utgjorde i tidlig middelalder språkgrensen mellom alemannerne i vest og retoromanerne, kalt Welschen, i øst, noe som forklarer betydningen av det tyske navnet. Fram til Linth-reguleringen 1807–1811 gikk Linth utenom sjøen og Maag var utløpet; Escherkanalen gjorde deretter Linth til hovedtilløp, utvidet nedbørfeltet og senket vannstanden med 5,5 m.

Navnet Walensee betyr «velskenes sjø»: i tidlig middelalder dannet den språkgrensen mellom alemannerne i vest og de retoromansktalende i øst, og i 843 omtales den som lacu riuano. På nordbredden gjør det milde klimaet i Quinten, som bare nås med båt eller til fots, det mulig å dyrke palmer, fiken, kiwi og vin. Franz Liszt viet sjøen klaverstykket «Au lac de Wallenstadt», skrevet etter reisene hans i Sveits på 1830-tallet.

De fleste landsbyer rundt innsjøen er tilgjengelige med tog eller bil, selv om noen avsidesliggende steder krever fottur eller båtreise for å nå. Bruk skikkelig fottøy og sjekk været, da forholdene på fjellstier kan endre seg raskt.

Schnittlauchinsel ved den østlige enden av innsjøen, i kommunen Quarten, er den eneste øya i Walensee. På nordbredden ligger Seerenbachfossene og kilden Rinquelle. På 1830-tallet inspirerte innsjøen Franz Liszt til klaverstykket «Au lac de Wallenstadt».