Weissmies, Fjelltopp i Valais, Sveits.

Weissmies er en fjelltopp i De penninske alpene i Sveits, på ryggen som skiller Saas-dalen fra Zwischbergen-dalen. Tre breer dekker de nordøstlige, sørøstlige og vestlige sidene og former terrenget klatrere krysser på vei mot toppen.

Jakob Christian Häusser og Peter Josef Zurbriggen gjorde den første bestigningen i 1855 via Triftgrat. Lokale guider tvilte på at toppen kunne nås uten dem; da de fulgte de to mennenes fotspor opp til toppen, konstaterte de at det høyeste punktet faktisk var nådd. Østveggen ble klatret første gang i 1876 av J. A. Peebles, E. P. Jackson og Margaret Jackson med guidene P. Schlegel, U. Rubi og J. Martin.

Navnet Weissmies kommer fra den lokale valais-dialekten og viser til den hvite, moseaktige snøen som dekker de øvre skråningene hele året. Den som når de høyere delene av fjellet kan se hvorfor navnet festet seg, da den bleke, snødekte klippen skiller seg ut mot omkringliggende topper.

De fleste klatrere starter fra toppstasjonen på Hohsaas taubane, som ligger på rundt 10 170 fot (3 100 m) og fungerer som base for nordvestruten. Brevandring og solid klatreerfaring er nødvendig, da de øvre partiene har sprukket is og utsatte rygger.

Weissmies er den østligste firetusenmeteren i De penninske alper og ligger mellom Lagginjoch (3 500 m) i nord og Zwischbergenpasset (3 260 m) i sør. Samme massiv omfatter også Lagginhorn og Fletschhorn, to nesten like høye topper like nord.