Mythen, Alpin undergruppe i Schwyz, Sveits

Mythen er et fjellmassiv i Schwyz-Alpene som består av to grå kalksteinspyramider: Grosser Mythen på 1 898 m og Kleiner Mythen på 1 811 m, med Haggenspitz på 1 761 m som sidetopp. Mellom de to hovedtoppene ligger sadelen Zwüschetmythen på 1 437 m. Snø fyller renner og hyller på begge toppene, og tett barskog dekker de lavere skråningene over landsbyen og jordene.

Grosser Mythen ble trolig førstebesteget omkring 1790. 26. desember 1863 ble Mythen-Gesellschaft stiftet som aksjeselskap for å lage en bekvem sti og et gjestgiveri; i 1864 ga selskapet Gersau-entreprenøren Domenico Taddei oppdraget med stien for 3500 franc, utført av italienske muratori på fire og en halv måned og åpnet 17. september 1864. Den første topphytta fra omkring 1865 brant ned etter lynnedslag i 1885; SACs Mythen-seksjon bygde i 1886 en ny hytte med overnattingsrom.

Navnet kommer ifølge forskeren Viktor Weibel fra latinets meta, «noe som rager opp». Fram til omkring 1870 var toppene feminine og i entall, «die grosse Mythe», noe et rådsprotokoll fra 1552 viser; mange i Schwyz sier fortsatt «die Mythen» på dialekt. Goethe tegnet fjellene med blyant 17. juni 1775, og Schiller satte dem inn i åpningsscenen av Wilhelm Tell under navnet Haken.

Den merkede stien til Grosser Mythen starter ved Holzegg, som nås med taubane fra Brunni i Alptal eller til fots fra Rickenbach. Den tar 500 høydemeter i 47 svinger på sørflanken, vanskelighetsgrad T3, og kan gås fra mai til november. Kleiner Mythen og Haggenspitz har ingen merket sti og er forbeholdt klatrere.

Mythen er penninske klipper: bergarter som ble dannet i en del av det gamle Middelhavet og skjøvet nesten 150 km nordover under dannelsen av Alpene. I den siste kalde perioden dekket den sammenslåtte Reuss-Muota-breen Schwyz-bassenget med omtrent 800 meters tykkelse, slik at de to toppene stakk opp som en klippeøy. Morenerester er fortsatt synlige på begge fjellene, stort sett dekket av postglasiale fjellskred fra Mythen-området.