Piz Fess, fjelltopp i De lepontinske alper, Graubünden, Sveits

Piz Fess er den høyeste toppen i Signina-gruppen i Adula-Alpene og når 2 880 meter mellom Val Lumnezia og Safiental i Graubünden. Hovedtoppen Bös Fess er skilt fra den lavere Chli Fess av en dyp kløft. Navnet kommer fra retoromansk fess, som betyr kløvd.

I 1894 ble spissen fortsatt beskrevet som ubestigelig. Sommeren etter nådde Karl Viescher fra Basel og de lokale guidene Wieland Wieland og J. Christoffel den skarpe toppen Böser Fess, 2 880 m og den høyeste av de to.

Navnet Piz Fess kommer fra det retoromanske språket som snakkes i denne regionen, og gjenspeiler de sterke båndene mellom fjellet og den lokale identiteten. Turgåere passerer ofte alpine enger der tradisjonell beiting har formet landskapet i generasjoner.

Ruten til toppen starter fra Tenna og krysser alpint terreng gjennom flere stier, så tidligere fjellklatringserfaring er nyttig for navigeringen. Gode sko og pålitelig værkunnskap er viktig, siden noen partier er umerkede og forholdene kan endre seg raskt.

De to toppene skilles av en dyp og tydelig kløft, som har gitt fjellet navnet: på retoromansk betyr fess «kløvd», av latinets fissus. Hovedtoppen Böser Fess er den høyeste med 2 880 m; den mykere Guter Fess når 2 874 m. På hovedtoppen sto det tidvis et toppkors, som i oktober 2023 ikke lenger var der.