Toronto Harbour, Naturlig havn i Toronto, Canada.

Torontos havn er en naturlig bukt på nordsiden av Ontariosjøen, skjermet av Toronto Islands. Den deles i indre havn, som nås via Western Gap eller Eastern Gap, og ytre havn, anlagt på 1950- og 1960-tallet bak Outer Harbour East Headland. Don-elva når indre havn via Keating Channel.

Havnens nordre bredd var opprinnelig lave sandskrenter like sør for dagens Front Street, med buktens munning vendt mot vest og en sandhalvøy som sørlig grense. Sand som erodert fra Scarborough Bluffs omkring 10 km østover ble ført vestover av innsjøens strømmer og bygde opp halvøya. Byen York, grunnlagt i 1793 i et rektangel av ti kvartaler mellom Front-, Berkeley-, Duke- (nå Adelaide) og George Street, bygde en statlig kai for omlasting av skipslaster. Eastern Gap åpnet seg da stormer brøt gjennom sandtangen mellom 1852 og 1858, og Harbour Trust gjorde den senere permanent.

Havnens navn knyttes til senecafolkets legende om Gaasyendietha, et sjøuhyre som sies å vise seg i Ontariosjøen og av og til i bukta. På vannet går ferger fra Jack Layton-terminalen ved enden av Bay Street til Toronto Islands, og vest for York Street legger lystbåter og festbåter til.

Indre havn nås via Western Gap, en 120 meter bred kanal som er over 31 meter dyp, eller via Eastern Gap, rundt 200 meter bred, som de fleste lasteskip bruker. Fergene til Toronto Islands går fra Jack Layton Ferry Terminal ved enden av Bay Street, og til Billy Bishop lufthavn kommer man med ferge og tunnel.

Redpath sukkerraffineri på nordbredden er den siste havnerelaterte industrivirksomheten der; mesteparten av tomtene rundt ble parker og kulturinstitusjoner i Harbourfront. Lasteskip leverer fortsatt råsukker dit. I havnen finnes også sagnet om Gaasyendietha, et senecavesen av Loch Ness-typen som av og til sies å vise seg i Ontariosjøen og i bukten.