Bank of Upper Canada Building, Nasjonalt historisk sted i Toronto, Canada

Bank of Upper Canada-bygningen er en treetasjes kalksteinsbygning i Adelaide Street East 252, med en symmetrisk nyklassisistisk fasade av grovt lagt lysbrun stein over en hevet base. Hovedinngangen har en framspringende portiko med fire søyler på høye baser, en balkong med svart metallrekkverk og en tilbaketrukket rundbuet dør med overvindu. Det grå skifertaket har en sentral gavltakark og to takarker med fronton på hver side. Utformingen tilskrives William Warren Baldwin, muligens Francis Hall; den doriske portikoen ble lagt til i 1843 av John George Howard.

Banken åpnet i 1821 i en nærliggende butikk og flyttet inn i denne bygningen i 1827, da en av få steinbygninger i York. Under opprøret i 1837 marsjerte William Lyon Mackenzies reformister ned Yonge Street for å ta gullet som var lagret her, men mislyktes. Banken gikk konkurs i 1866 og ble satt under tvangsforvaltning; eiendommen ble solgt i 1870 til De La Salle-brødrene, som i 1871 bygde en romersk-katolsk gutteskole ved siden av.

Bygningen viser tidlig kanadisk bankdesign gjennom parvise søyler og et hevet inngangspodium som gjenspeilet institusjonens betydning. Disse trekkene var typiske for finansbygninger ment å formidle sikkerhet og pålitelighet til besøkende.

Bygningen ligger i Adelaide Street East i Torontos Old Town og er lett å kjenne igjen fra gaten. Siden den nå huser kommersielle kontorer, bør besøkende sjekke tilgjengeligheten før de besøker.

Under opprøret i 1837 marsjerte William Lyon Mackenzie og reformistene nedover Yonge Street for å ta gullet som ble oppbevart i banken; angrepet mislyktes. Bygningen regnes dessuten som trolig den eldste bevarte bygningen reist som bank i Canada.