Isthmus of Chignecto, Eid i New Brunswick og Nova Scotia, Canada

Chignecto-eidet er en lavtliggende landstripe som forbinder halvøya Nova Scotia med det nordamerikanske fastlandet gjennom New Brunswick. Det skiller Chignecto Bay, et delbasseng av Fundy-bukta, fra Baie Verte, en arm av St. Lawrence-bukta. På sitt smaleste punkt mellom Amherst og Tidnish er det 24 kilometer bredt. Store deler er dekket av Tantramar-myrene, tidevannselver og blandingsskog, med rygger som Fort Lawrence, Aulac, Sackville og Memramcook som hever seg over våtmarkene.

Franske bosettere grunnla det akadiske jordbrukssamfunnet Beaubassin på eidet, som i 1713 ble skillelinjen mellom britiske Nova Scotia og fransk territorium. I 1749 bygde franske styrker Fort Beauséjour på Aulac-ryggen som svar på det britiske Fort Lawrence; elven Missaquash mellom ryggene ble allment akseptert som grense, men noen offisiell grenselinje ble aldri avtalt.

Navnet Chignecto kommer fra Mi'kmaq-språket og betyr dreneringssted, noe som viser hvordan urfolk forsto dette landskapet. I dag former navnet fortsatt hvordan folk tenker om regionens geografi.

Trans-Canada Highway krysser eidet som Route 2 i New Brunswick og Highway 104 i Nova Scotia, parallelt med Canadian Nationals jernbanelinje mellom Amherst og Sackville. Ved Aulac tar Route 16 av mot Confederation Bridge ved Cape Jourimain. Det smaleste punktet, mellom Amherst og Tidnish, er 24 km bredt.

Eidet er så lavt at en havnivåstigning på 12 meter (40 fot) vil oversvømme det og gjøre fastlandet Nova Scotia til en øy. Dikene tåler bare 50-årsstormer; i mars 2025 ble Ottawa, New Brunswick og Nova Scotia enige om å dele den 650 millioner dollar dyre forsterkningen likt.