Château de Fayenbois, Renessanseslott i Jupille-sur-Meuse, Belgia

Château de Fayenbois er den bevarte herskapsboligen i et slott bygget i 1625 i Maas-stil, av rød teglstein med horisontale kalksteinsbånd og en rektangulær plan på omtrent 22,5 ganger 13,5 meter. Et rundt teglsteinstårn med sekskantet spir rommer inngangsdøren, og en fast bro fra 1830 krysser den gjenfylte vollgraven. Det bratte skifertaket har takvinduer og et slankt hjømetårn.

I 1619 pantsatte fyrstbiskop Ferdinand av Bayern herredømmene Jupille, Bellaire og Queue-du-Bois til Guillaume Fayen, nyankommet fra Roma; han lot slottet oppføre fra 1625 i en stil nær Curtiuspaléet og ga det sitt navn. Deretter gikk det gjennom familiene Nivolara (1681), Balthasar (1713), van der Heyden de Bilsa (1726), de Rosen (1732), de Thiriart (1818), de la Roussellière (1838) og Sepulchre. Taket raste delvis sammen i 1971; i 1972 kjøpte Jupille ruinen for én million belgiske franc, og Liège restaurerte den 1993–2000.

Navnet Fayenbois kommer fra Guillaume Fayen, som 18. november 1619 fikk herredømmene Jupille, Bellaire og Queue-du-Bois og ga navn til slottet og strøket; på vallonsk heter det Fayin-Bwès. Inngangsdøren sitter i et rundt trappetårn med sekskantet spir, og den klassisistiske portalen er fra andre halvdel av 1700-tallet.

Slottet fungerer nå som sykehjemmet La Clairière de Fayenbois og er ikke åpent for vanlige besøk. Besøkende kan se bygningen fra utsiden og gå rundt i omgivelsene.

Den faste broen fra 1830 erstattet en vindebro over den gjenfylte vollgraven, og planen minner fortsatt om tårnet som sto her før 1625. I parken som Amédé de la Rousselière anla i 1830 i engelsk landskapsstil, spenner to små broer over Ruisseau du Fond de Holleux, og en bue av rå kalksteinsblokker krones av ruinen etter et nygotisk kapell.