Church of St. Gilles, Kirkebygning i Saint-Gilles, Belgia

St. Gilles kirke er en eklektisk bygning med basilikaplan fra 1868; den lyse beige steinfasaden domineres av en rundbuet portal med lagdelte profiler og et indre bånd av små utskårne masker, og over døren viser et halvrundt relieffpanel kledde figurer og dyr. Inne hviler lyse steinribbehvelv på buntede søyler, glassmalerier slipper lys inn, og et svart-hvitt sikksakkgulv fører til den buede apsiden. Midtskip, tverrskip og korapsis ligger ett nivå høyere enn sideskipene og kapellene.

En første kirke, tillatt i 1216 av hertug Henrik I av Brabant da Obbrussel ble sogn, ble ødelagt av innbyggerne i 1578 for ikke å brukes av de spanske styrkene som beleiret Brussel. Etterfølgeren, påbegynt i 1595, ble skadet i bombardementet i 1695 og fikk tak først i 1756. Befolkningsveksten førte til riving i 1868; Victor Besmes erstatningskirke, med koret vendt vestover ved rue du Fort, ble innviet 12. april 1880.

Menigheten er det lokale katolske fellesskapets tredje gudstjenestested, etter at den tidligere kirken ble revet i 1868. Korvinduene fra 1879 ble gitt av familien Berckmans og viser familiens skytshelgener: til venstre Gilles, Barbara og Frans av Sales, til høyre Josef, Elisabeth og døperen Johannes. To andre vinduer i apsiden, også gitt av familien, viser de tolv apostlene.

Kirken ligger ved Parvis de Saint-Gilles, som betjenes av premetro-stasjonen med samme navn. Victor Besme vendte koret mot vest og flyttet det nærmere rue du Fort, slik at inngangen vender mot plassen. Skipet har fire travéer i tre skip; midtskipet, tverrskipet og apsiden ligger ett nivå høyere enn sideskipene og kapellene.

Korvinduene er fra 1879 og ble gitt av familien Berckmans; midtvinduet i apsiden viser deres skytshelgener, til venstre sankt Gilles, sankta Barbara og sankt Frans av Sales, til høyre sankt Josef, sankta Elisabeth og døperen Johannes. To andre apsisvinduer, gitt av samme familie, viser de tolv apostlene.