Couvent des Guillemins de Liège, Kloster i Liège, Belgia

Guillemins kloster var et murinnhegnet klosterkompleks i Liège, nord for Place de Bronckart, sentrert om en høy steinkirke med mørkt skifertak og en slank spiss med et kors. Bak kirken sto et høyere firkantet tårn med spisst tak, og rødbrune bygninger samlet seg til venstre og bak. En lav ringmur omgav gårdsplasser og kjøkkenhager, med en port i den fremre muren.

Griseal de Bierset grunnla mellom 1246 og 1280 et hospits for åtte syke prester nær Sainte-Véronique. I 1287 installerte biskop Jean de Flandre benediktinske guilleminer fra Bernardfagne der, og huset ble et priorat. Det ble kalt maison de la Motte fra 1328 til 1638 og fikk i 1365 inntektene fra Sainte-Véronique av fyrstebiskop Jean d'Arckel, hvis hjerte lenge ble oppbevart i et blykar ved korets inngang.

Navnet minner om guillemittene, et religiøst fellesskap som formet dette området i århundrer. Munkene satte sitt preg på nabolagets organisering og daglige rytmer gjennom generasjoner.

Stedet nås nå via Liège-Guillemins jernbanestasjon, bygget på det tidligere klosterområdet. Lite av de opprinnelige strukturene er synlig i dag, så besøkende bør justere forventningene til hva som kan sees.

Klosteret sto på en haug dannet av jord som var gravd ut fra dammen rundt herregården. Vannet fra høyden, særlig bekkene Bois-d'Avroy og Bois-l'Évêque, fortsatte å forsyne vollgraven, og i 1319 fikk brødrene et dokument fra Avroy-domstolen om retten til å bruke dette vannet.