Château de Walhain, Slottsruin i Walhain, Belgia

Château de Walhain er en middelaldersk slottsruin i Walhain-Saint-Paul i Vallonsk Brabant. Den eldste og best bevarte delen er det sylindriske kjerntårnet av bruddstein med en åpning i første etasje, som opptar et hjørne av anlegget. Av murene gjenstår bare det nedre nivået av hjørnetårnene, porten og ringmurene, omgitt av uttørkede vollgraver.

Slottet ble bygget på slutten av 1100-tallet under hertug Henrik I av Brabant for å forsvare mot krav fra Namur grevskap. Det fungerte som en del av et nettverk av befestninger som gjenspeilet maktkamper i regionen i århundrer.

Slottet ga navn til herresetet Walhain, som i 1440 under Antoine de Glymes omfattet landsbyene Walhain, Saint-Paul, Thorembais-Saint-Trond og Oprebais samt deler av Perbais og Tourinnes-Saint-Lambert. Som regionens eneste lavlandsslott har det siden 1998 vært undersøkt av UCLouvain og Eastern Illinois University; man har funnet spor etter bosetning eldre enn den romanske borgen, muligens knyttet til villa Walaham som nevnes i dokumenter fra 900-tallet.

Ruinene ligger på et flatt gressområde i Walhain-Saint-Paul, omgitt av uttørkede vollgraver; underlaget kan være ujevnt og glatt etter regn, så stødig fottøy er nyttig. Stedet forvaltes av foreningen Les amis du château de Walhain, som arrangerer besøk og guidede turer; åpningstidene står på foreningens nettside. Det finnes ingen fasiliteter på stedet, så ta med egen mat og drikke.

Slottet er det eneste lavlandsslottet i regionen, og de uttørkede vollgravene viser fortsatt forsvarslinjen rundt ruinene. Siden 1998 har UCLouvain og Eastern Illinois University gravd her; kampanjen i juli 2022 skulle kontrollere anleggets utforming og beliggenhet.