Onze-Lieve-Vrouwekerk, Kirkebygning i Deinze, Belgia

Onze-Lieve-Vrouwekerk er en kirke i scheldegotisk stil, hovedsakelig bygget av Tournai-stein, med basilikaplan, en kvadratisk romansk base som bærer et åttekantet krysstårn og et femsidig kor. Vestfasaden har to åttekantede trappetårn og en spissbuet portal med en steinstatue av Jomfruen fra 1889. Inne er skipet kantet av sylindriske søyler med utskårne kapiteler, og et Van Peteghem-orgel fra 1740 står i et Petrus Meyns-hus.

En kirke i Deinze er dokumentert fra 840, da Ludvig den fromme skjenket den til biskopen av Tournai. Etter en brann i 1327 ble den gjenoppbygd i scheldegotisk stil; bybrannene i 1381 og 1382 ødela koret, som deretter ble gjenoppbygd og utvidet. Kong Filip IV godkjente i 1637 en donasjon til restaurering av skipet, som biskop Triest innviet i 1643. Arkitekten Auguste Van Assche ledet en grundig restaurering fra 1862 til 1906.

Plassen ved kirken fikk navnet Sint-Poppoplein 13. mai 2011, etter Poppo, abbeden i Stavelot som ble født i Deinze i 978 og ga relikvier til kirken da han kom tilbake fra Det hellige land. Relikviene ble murt inn i kirkens vegg. I venstre sideskip henger en Kongenes tilbedelse som tilskrives Gaspar de Crayer, men som noen gir til Simon De Pape fra Oudenaarde.

Kirken ligger på Markt i sentrum av Deinze og er åpen jevnlig gjennom uken for besøkende. Den sentrale beliggenheten gjør den lett å nå til fots, og den fungerer som et naturlig møtested i byen.

I 1988 ble det installert et klokkespill med 37 klokker støpt av Eijsbouts; i 1994 kom elleve klokker til. Det omtales som det første store tårnklokkespillet som noen gang er installert. En automatisk spillemaskin lar en melodi lyde hvert halvtime, og en klokkespiller spiller jevnlig. Ved siden av henger fire egne ringeklokker, én fra 1652.