Sint-Theodarduskerk, Sognekirke og gruvemonument i Beringen, Belgia

Sint-Theodarduskerk er en sognekirke i Beringen bygget mellom 1939 og 1943 av arkitekten Henry Lacoste og kjent som en gruvekatedral. Bygningen har en korsformet plan med ett enkelt skip og røde teglsteinsvegger, et klokketårn som reiser seg mer enn 71 meter, og dekorative teglsteinsmønstre inkludert en serie spissbuer på utsiden.

Byggingen av Beringens kullgruve førte til fabrikksamfunnet Beringen-Mijn, der kirken ble reist fra 1939 til 1943 for den nye menigheten. Arkitekten Henry Lacoste tegnet den som en av Limburgs fem gruvekatedraler. I 1985 ble den fredet.

Kirken er en av fem gruvekatedraler i Limburg, betegnelsen på de store sognekirkene som ble bygget for kullgruvesamfunn. Glassmaleriene ble formgitt av arkitekten Henry Lacoste: glasset fra krystallfabrikken Val Saint-Lambert ble støpt inn i armert betong ved gruven.

Kirken ligger ved Koolmijnlaan i Beringen-Mijn, med en spissbuegalleri som danner en forgård foran og menighetsbyggninger rundt en indre gårdsplass bak. Det teglkledde tårnets spir når 71,5 meter. Interiøret vises vanligvis ved guidede gruppebesøk etter forhåndsbestilling, mens utsiden kan ses når som helst.

I sommermånedene blir kirken opplyst av kunstinstallasjonen Cloisterrama, hvor 68 spissbuer lyser i 11 sterke farger. Denne fargerike lysutstillingen fremhever arkitekturen samtidig som den symboliserer mangfold og inkludering i en moderne tolkning av den historiske bygningen.