Franciscan monastery of Široki Brijeg, Fransiskanerklosteret i Široki Brijeg, Bosnia og Hercegovina

Fransiskanerklosteret Jomfru Marias opptagelse i himmelen ligger i Široki Brijeg og er det første fransiskanerklosteret som ble bygget i Hercegovina etter at osmanene ødela klostrene i regionen på 1500-tallet. Kirken, som ble fullført i 1905 etter en tegning av M. David, er 50 m lang og 26 m bred, med et 32 m høyt klokketårn. Massive steinsøyler med romansk utseende skiller midtskipet fra sideskipene, og alteret fra 1978 har motiver fra middelalderske stećci-gravsteiner.

Hercegovinas fransiskanere fra klosteret i Kreševo besluttet i 1840 å grunnlegge sitt eget kloster i Široki Brijeg, ledet av Nikola Kordić, Anđeo Kraljević og Ilija Vidošević. Sultan Abdul Mejid ga tillatelse til byggingen 22. oktober 1845, og biskop Rafael Barišić innviet grunnsteinen 23. juli 1846. Vestfløyen ble fullført i 1849, østfløyen i 1860, og i 1901 ble et gymnas med seminar tilføyd.

Klosterkirken er viet til Jomfru Marias opptagelse i himmelen, og sognet ble omdøpt til Široki Brijeg i mai 1847 av biskop Barišić. Hovedalteret, som ble satt opp i 1978, har motiver fra middelalderske stećci, og tabernaklet og prekestolen er verk av billedhuggeren Ante Starčević. I venstre sideskip ligger gravene til fra Didak Buntić og biskop Rafo Barišić.

Kirken er 50 m lang, 26 m bred og klokketårnet er 32 m høyt. Skipet er skilt fra sideskipene av massive steinsøyler med romansk utseende. I venstre sideskip ligger gravene til fra Didak Buntić og Rafo Barišić; i det høyre graven til brødrene som ble drept i 1945.

Inskripsjonsplaten over klosterinngangen, ødelagt av partisaner etter at Široki Brijeg falt 7. februar 1945, fortalte at hercegovinske franciskanere hadde reist klosteret og kirken fra grunnen av 23. juli 1846 under beskyttelse av jomfruens opptagelse i himmelen.