Khudafarin Bridges, Steinbuebroer i Aserbajdsjan og Iran

Khudafarin-broene, også kjent som Khoda Afarin-broene, er to middelalderske kryssinger over Aras-elven nær grensen som deles av Aserbajdsjan og Iran. En bro står på femten buer mens den andre hviler på elleve, atskilt av en avstand på omtrent åtte hundre meter.

1400-tallsgeografen Hamdallah Qazvini nedtegnet at broen ble bygget i 636–637 av Bakr ibn Abdullah, men den bevarte konstruksjonen med 15 buer dateres til 1100-tallet. Shaddadid-herskeren Fazl ibn Muhammad lot bygge en bro over Aras i 1027, og broen med 11 buer ble gjenoppbygd på 1200-tallet under ilkhanidene. I 1795 ødela Ibrahim Khalil Khan broen for å blokkere Agha Mohammad Khan Qajars fremrykning.

Navnet Khuda-Afarin betyr «skapt av Gud» på persisk, slik 1300-tallshistorikeren Hamdallah Qazvini noterte. Broen med 15 buer hører til Arran-arkitekturskolen: brystvernet er av firkantet brent tegnstein, mens strømlederne og hvelvene er murt av elvebrostein. Den ødelagte broen med 11 buer kalles lokalt «sınıq körpü», den brukne broen.

Begge strukturene ligger innenfor grensesonen mellom Aserbajdsjan og Iran og er utilgjengelige for vanlige besøkende. Alle som ønsker å besøke trenger offisiell tillatelse fra myndighetene på begge sider.

Broen med 15 buer er omtrent 200 m lang, 4,5 m bred og 10 m høy, mens den forfalne broen med 11 buer, kalt «sınıq körpü» (brukket bro), er 130 m lang, 6 m bred og 12 m høy. Rekkverket på den store broen er av firkantet brent tegl, og mørtelen sies å være laget av leire blandet med melk.