Jagdschloss Schmida, Barokkslott i Hausleiten, Østerrike
Schloss Schmida er en toetasjes, firefløyet tidligere vannborg med renessansekjerne, sørvest for landsbyen Schmida nær Stranzendorfer Bach. Den trapesformede grunnplanen ligner en stor firkantgård, med valmtak og barokke skorsteiner. Nordfløyen har bevart renessansestoff fra 1500-tallet, mens sørfløyen med kapellet er fra 1719. Vollgravene, tørre siden 1975, er fortsatt synlige i terrenget unntatt ved nordre inngangsfasade.
Et kapell viet til St. Nikolaus er dokumentert i 1313, og et «haus ze Smida» tilhørende herrene av Schmida i 1327. I 1485 brente ungarerne festningen og holdt den til freden i Pressburg i 1491. Julius I von Hardegg gjorde den til sin bolig i 1524; tyrkerne ødela den i 1529, og den ble gjenoppbygd i 1548 på peler, tilskrevet Francesco de Pozzo. Georg Friedrich von Hardegg lot den middelalderske borgen bygge om til et toetasjes renessanseslott mellom 1595 og 1600.
Navnet Schmida kommer fra den eldre formen «Smida», belagt i 1327 som «haus ze Smida». Fra 1524 gjorde Julius I von Hardegg slottet til et protestantisk støttepunkt i nordre Tullnerfeld. Etter barokkombyggingen brukte Hardegg-familien det som jaktslott til 1945, og keiser Karl VIs besøk med datteren Maria Theresia er dokumentert.
Slottet ligger sørvest for landsbyen Schmida, i en senkning nær Stranzendorfer Bach. De gamle vollgravene, tørre siden 1975, er fortsatt synlige i terrenget unntatt ved nordre inngangsfasade. Bygningen er privat og ikke åpen for besøkende; inngangsportalen med 1800-talls jalousidør sees fra utsiden.
Slottet tjente som jaktslott for familien Hardegg, som bodde der i det minste i jaktsesongen fram til 1945. Fra denne tiden er flere besøk av keiser Karl VI overlevert, noen ganger med datteren Maria Theresia. Etter 1945 ødela den sovjetiske okkupasjonsmakten bygningen, som var ubeboelig i flere tiår.
Fellesskapet av nysgjerrige reisende
AroundUs samler tusenvis av utvalgte steder, lokale tips og skjulte perler, beriket daglig av 94,137 bidragsytere over hele verden.