Zinkwand, Topp i Schladminger Tauern, Østerrike

Zinkwand er en 2 442 meter høy topp på Tauerns hovedkam i den vestlige delen av Schladminger Tauern, på grensen mellom Steiermark og Salzburg. Toppen er midtpunktet i en nordvest–sørøst-gående kam fra Vetternspitzen (2 524 m) til Graunock (2 477 m), omgitt av Knappenkar i vest, Schnabelkar i nordøst og Zinkenkarl i sørøst. Skråningene består av migmatittiske paragneiser og glimmerskifer med rødbrunt forvitrede bånd som kalles Branden.

Gruvedriften ved Zinkwand er dokumentert fra 1200-tallet, og de eldste sporene tyder på keltisk og romersk aktivitet. Sølv, kobber og bly ble utvunnet fram til 1600-tallet, med en blomstringstid på 1500-tallet da rundt 1500 gruvearbeidere jobbet i 250 gruver. Etter 1700 fulgte kobolt og fra 1832 nikkel, da Johann Rudolf von Gersdorff gjenåpnet de nedlagte gruvene.

Navnet Zinkwand kommer ikke fra metallet sink, som aldri ble utvunnet her, men fra fjellets form som minner om en spiss eller tann; i eldre framstillinger kalles det Zinkenkogel. Gruvearbeiderens figur pryder fortsatt byvåpenet til Schladming. Sagn forteller at gruvearbeidernes hovmod ble straffet med at malmårene tørket ut.

Området passer for lengre fjellturer og krever god fysisk form sammen med alpinerfaring. Planlegg besøket for stabile værforhold og ta med passende utstyr for skiftende forhold i høyden.

En underjordisk tunnel går gjennom fjellet og lar vandrere passere gjennom dets indre i stedet for å klatre over toppen. Denne skjulte ruten tilbyr et uvanlig alternativ til den vanlige veien til toppen.