Sankt Magdalena im Gschnitztal, Kapell i Gschnitztal, Østerrike

Sankt Magdalena im Gschnitztal er et lite kapell som ligger på en klippehylle høyt over en fjellskråning. Bygningen ligger mellom to dalganger og ser nesten ut som et fuglerede som klamrer seg til det bratte terrenget.

Kapellet er første gang dokumentert i 1307. Ifølge en legende som ble nedtegnet i Gschnitz sognkrønike i 1766, grunnla en adelsmann det som bot etter at en utskåret figur av den hellige Magdalena ble funnet på stedet; et folkesagn gjør ham til en ridder fra Schneeberg som ble der som eremitt. Pilegrimsferden vokste og fikk gaver fra Tyrols fyrster, og keiserinne Maria Teresia ga 1000 gylden i året. Sønnen Josef II opphevet pilegrimsferden i 1787; etter hans død blomstret den igjen, og bønder fra Ellbögen og Patsch holdt bønnevandringer for god avling til 1938.

Navnet kommer fra en legende som ble nedtegnet i 1766 i Gschnitz sognkrønike: en adelsmann som ville bøte for syndene sine lot bygge en kirke til Maria Magdalena, og på stedet som ble valgt fant man et utskåret bilde av helgenen; et folkesagn kaller ham en ridder fra Schneeberg som ble der som eremitt. Fram til 1938 holdt bønder fra Ellbögen og Patsch prosesjoner her for god avling.

Kapellet ligger på 1661 m på en fjellhylle, drøyt 400 m over dalbunnen i Gschnitztal. Det nås via turstier fra Gschnitz og Trins eller via en via ferrata fra Gschnitz; fra Gschnitz fører en sti med 14 korsveisstasjoner opp. Den tidligere eremittboligen ved kapellet brukes i dag som rasteplass.

Inne i kapellet finnes godt bevarte veggmalerier fra 1200-tallet som lå skjult under puss i århundrer. Alteret viser et moderne krucifiks fra midten av 1900-tallet, noe som skaper en interessant kontrast til de gamle freskene.