Kalvarienberg, Fjelltopp i Østerrike

Kalvarienberg er en 606 m høy byfjell vest for Bad Ischls sentrum som, som forfjell til Katrin, reiser seg omkring 100 m over Traundalens bunn. Den skogkledde toppen er et turområde, nådd via Ischls korsvei opp til den barokke Kalvarienbergkirche. Nordskråningen består av jurassisk Bunter Kalk, rundt 150 millioner år gammel; ved nordfoten springer Maria-Louisen-Quelle frem med cirka 24 % saltinnhold.

Kalvarienberg har navnet sitt etter den barokke Kalvarienbergkirche på skråningen mot byen, dit Ischls korsvei fører opp. Allerede på 1820-tallet, da sommeroppholdet i Bad Ischl begynte, ble det anlagt små lystanlegg her, blant dem dr. Brandts Belvedere (1828) og Eleonorens Einsamkeit, et yndlingssted for grevinne Eleonore von Fuchs. På nordsiden ble Elisabeth-Waldweg anlagt i 1899 til minne om den avdøde keiserinnen Elisabeth.

Navnet viser til den barokke Kalvarienbergkirche på bysiden, dit Ischls korsvei fører opp. Allerede i starten av sommeroppholdet på 1820-tallet ble berget brukt til rekreasjon: dr. Brandt lot oppføre et lite Belvedere her i 1828, og grevinne Eleonore von Fuchs hadde et yndlingssted som ble kalt Eleonorens Einsamkeit.

Den skogkledde toppen ligger omtrent 100 m over dalbunnen i Bad Ischl og nås via stier fra sentrum; på bysiden fører korsveien opp til den barokke Kalvarienbergkirche. Langs nordsiden går Elisabeth-Waldweg, anlagt i 1899 til minne om keiserinne Elisabeth. Ved nordfoten, nær Falkensteiner steinbrudd i bydelen Steinbruch, springer saltkilden Maria-Louisen ut med rundt 24 % salt.

Den skogkledde toppen når 606 moh., rundt 100 m over dalbunnen, som en forberg til Katrin (1542 moh.). Ved nordfoten springer Maria-Louisen-Quelle fram, en saltkilde med vann på omtrent 10 000 år og rundt 24 % salt; kilden er nylig bygget om.