Stausee Wasserfallboden, reservoar i Hohe Tauern-fjellene, Kaprun, Østerrike

Stausee Wasserfallboden er et reservoar i Hohe Tauern, Salzburg, på 1 672 moh. (1 680 moh. fra midten av 2025). Nedre ende lukkes av Limberg buedam, 120 m høy og 357 m lang, bygget 1938–1951 og hevet til 129 m høyde og 365 m lengde innen 2025. Innsjøen dekker 1,5 km² og magasinerer 81,2 millioner m³, økt til 93,9 millioner m³ etter hevingen.

Limbergdemningen, en buedam som er 120 m høy og 357 m lang, ble bygget mellom 1938 og 1951. Hevingen av kronen til 129 m og forlengelsen til 365 m fram til 2025, under byggingen av Limberg III, økte magasinkapasiteten til innsjøen fra 81,2 til 93,9 millioner m³. Oppdemmingen druknet Limbergalpe og Erzherzog-Rainer-Hütte, som i 1868 ble reist av ÖAV som den første hytten av sitt slag i Øst-Alpene.

Navnet Wasserfallboden viser til dalbunnen under fossen i Limbergbach. Da dalen ble oppdemmet, forsvant Limbergalpe og Erzherzog-Rainer-Hütte, bygd i 1868 av ÖAV som den første turisthytta i Øst-Alpene, under vann. Reservoaret tjener i dag som underbasseng for krafttrinnene Limberg I, II og III.

Tilgang er tilgjengelig fra juni til oktober via skyttelbusser og Lärchwand skråheis, Europas største åpne heis av sitt slag. Besøkende kan ta guidede turer i demningen, nyte turstier eller prøve via ferrata-ruter, med parkering og transportforbindelser fra Kaprun.

Dette stedet var en gang en bebodd dal med en fjellhytte bygget i 1868 som ble oversvømt da demningen ble bygget. Oversvømmelsen av dette tidligere tilfluktsstedet avslører hvordan opprettelsen av reservoaret forandret menneskets historie i fjellet.