Wienerwald-Heldendenkmal, Krigsminnesmerke i Klosterneuburg, Østerrike

Wienerwald-Heldendenkmal er en massiv rund bygning, 12 meter høy, reist i 1916 nær Wiens bygrense på Weidlingbachs kommunale grunn. Kuppelen ser ut til å bli båret av tolv søyler og bærer en lykt kronet med en hjelm prydet med laurbær og eikeblad. Rundt 186 kubikkmeter stein og 18 tonn portlandsement ble brukt.

Monumentet ble reist i 1916 av soldater i den østerriksk-ungarske hæren på fritiden under landstormløytnant Engelbert Robert Tula, på et område prins Johann Schwarzenberg lånte ut i dagens Schwarzenbergpark. Tula rapporterte arbeidet til krigsministeriet og ba om en innvielse med militærprest og militærkorps; ministeriet roste den patriotiske handlingen, men irettesatte ham for å ha omgått tjenesteveien, forbød salget av minneskriftet og postkortene og krevde at han betalte tilbake gavene fra mannskapene. Etter 1918 grodde den forsømte enga igjen, og planter slo rot på selve bygget. Wien, som kjøpte parken i 1958, ville rive det forfalne monumentet; den østerrikske Kameradschaftsbund restaurerte det, og dokumenter i krigsarkivet identifiserte byggmesteren og de delvis uleselige innskriftene. Det ble innviet på nytt 24. mai 1970 med oberst Josef Gerstmann og Tulas datter til stede.

Tre inskripsjoner ble satt inn ved oppføringen: en hyllest til hjemlandets forsvarere, en opplysning om at løytnant Engelbert Tula og mannskaper fra Landsturm-Abteilung I/IV, Hameau, reiste det i 1916, og en dedikasjon fra soldater til de falne i de allierte armeene fra Østerrike-Ungarn, Tyskland, Tyrkia og Bulgaria. To plater ble lagt til ved gjeninnvielsen i 1970.

Monumentet står på Schwarzenbergparks grunn i Weidlingbach, på Klosterneuburg-siden av Wien bygrense. Det er en utendørskonstruksjon uten port eller betjent inngang, og kan derfor ses når som helst på dagen. Man kommer dit til fots langs parkens stier; den runde basen og trærne rundt gjør det lett å finne fra enga.

Monumentet ble bygget under vanskelige krigsforhold, noe som krevde at arbeiderne flyttet enorme mengder stein og sement for å fullføre strukturen. Denne praktiske prestasjonen under krigstidens begrensninger viser hvor mye soldatene verdsatte å fullføre dette monumentet for å minnes sine falne kamerater.