Schloss Marbach, Slott i Ried in der Riedmark, Østerrike

Schloss Marbach er en treetasjes borg med rektangulær grunnflate i Ried in der Riedmark. Nord for hovedfløyen og slottskapellet strekker en toetasjes arkadefløy seg vestover og munner på nordsiden ut i en tverrstilt økonomifløy. Disse bygningene danner sammen med en mur i øst en indre gårdsplass med prydhage og to fontener på plener.

Schloss Marbach er første gang dokumentert i 1145, da Eberhardus de Marpach opptrer som vitne i et dokument. Den siste av Marpach, Ulrich, kom ikke tilbake fra et korstog i 1217, og borgen gikk over til landsfyrsten. Den ble brent under husittenes fremstøt i 1424 og gjenoppbygd fra 1484 av Wolfgang von Rohrbach som en vannomgitt borg. I 1623 solgte Engelhofers arvinger den til Stift Sankt Florian, som eide den i nøyaktig 250 år; en større ombygging 1706–1710 ga den dens nåværende form.

Navnet Marbach kommer fra familien Marpach, dokumentert i 1145 med Eberhardus de Marpach; den siste, Ulrich de Marpach, kom ikke tilbake fra et korstog i 1217. Medlemmer av familien Engelhofer, som eide godset fra 1619, er begravet i Sankt Florian-klosteret, der tre metallkister står i et gravkapell. Slottet er privateid og bebodd og er derfor vanligvis ikke åpent for publikum.

Schloss Marbach er privateid og fortsatt bebodd, så det er vanligvis ikke åpent for publikum; slottskapellet og økonomibygningen er separate fredede objekter. Grunnene er bortleid og økonomigården er nedlagt. Den treetasjes rektangulære hovedbygningen, den toetasjes arkadefløyen og indre gårdsplass med prydhage og to fontener ses utenfra.

Slottskapellet i sørvestre hjørne ble bygget i 1686–1689 av Carlo Antonio og Giovanni Battista Carlone; inne henger et maleri av Johann Michael Rottmayr fra 1704 som viser halshuggingen av sankt Katarina. Kapellet og økonomibygningen er som slottet selv vernet hver for seg.