Schloss Irnharting, Vannslott i Gunskirchen, Østerrike

Schloss Irnharting er et tidligere vannslott der to bygningskomplekser en gang sto på to øyer i en stor dam, hvorav bare ubetydelige rester er igjen. Det fremre komplekset er en trefløyet bygning med et tårn oppført i 1533, hvis fot er utformet som en portshall og opprinnelig var den eneste inngangen; en murt bro spenner over graven. Det andre komplekset, en herregård bygget i 1640, er nå den bebodde delen, og den trekantede gårdsplassen med tårnet ligner en ruin.

«Haus ze Yermhärting» ble første gang nevnt 14. august 1349 og var eid av Ulrich von Thann. I 1399 ga biskopen av Passau det som len til Hans Meurlin; i andre halvdel av 1400-tallet eide Wolf Oberheimer det, og i 1479 gikk det til Polheimer-familien. Etter ødeleggelser i bondekrigen lot Johann Paul Spindler fra 1632 gjenoppbygge slottet og kapellet; slekten hans holdt det til grev Maximilian Spindler, og fra 1805 fulgte Religionsfonds og flere eiere fram til familien Fischer von Ankern.

Navnet Irnharting går tilbake til formen «Haus ze Yermhärting» fra 1349. Et lokalt sagn forteller om to adelige jomfruer som i 1329 gikk seg vill i skogen vest for Gunskirchen, lovet en liten kirke og ble reddet; faren deres lot da bygge et kapell og et slott. Siden 2019 brukes den tresidige gårdsplassen til den årlige Mostkost, en siderfest.

Slottet ligger i landsbyen Irnharting i kommunen Gunskirchen, distriktet Wels-Land. Det er privat eiendom og besøkende nektes adgang, så anlegget kan bare ses utenfra. Tårnet og den trekantede gårdsplassen er ikke renovert på nesten 200 år, og deler av takene har rast sammen.

Tårnet og den trekantede gårdsplassen ble reist i 1533; gårdsplassen var en gang delt i leiligheter og står nå uten tak, etter at en brann 13. juli 2019 førte til ytterligere skader og deler av takene raste sammen. Tårnets barokke hatt gikk tapt i en brann i bønneuken 1865; deretter fikk det valmtak, og ur og klokker ble fjernet.