Sankt Laurenz am Schottenfeld, Sognekirke i Neubau, Wien, Østerrike

Sankt Laurenz am Schottenfeld er en barokkklassisk sal kirke med tårnfasade, oppført 1784–1787 etter tegninger av Andreas Zach i hjørnet Westbahnstraße/Zieglergasse. Over en høy sokkel løper en stor jonisk pilasterordning; det to travéer lange skipet utvides transeptaktig i andre travé, og det to travéer lange koret ender i en rund apsis med oratorier på begge sider.

Kirken ble reist 1784–1787 etter Andreas Zachs tegninger for Schottenstift under abbed Benno Pointner, innviet til sankt Laurentius i 1786 og samme år gjort til sognekirke; fasade tårnet sto ferdig i 1787. Den tyske orden forvaltet den 1946–2020, men den er fortsatt inkorporert i Schottenstift.

Takmaleriene er fra 1869 til 1871 og ble utført av Leopold Schulz, Ignaz Schönbrunner og Anton Roux. Friedrich Staudinger malte Den siste dom over rik malt illusjonsarkitektur. Kirken er viet til sankt Laurentius, og hans martyrium vises også i blyrelieffer av Johann Ferdinand Prokop på høyalteret.

Kirken ligger i hjørnet Westbahnstraße og Zieglergasse i Neubau, nær T-banestasjonen Burggasse-Stadthalle. Man kommer inn gjennom en hvelvet forhall under orgelgalleriet. Skipet har to travéer og utvides i den andre som et tverrskip; på begge sider av koret sitter karnapplignende oratorier.

Orgelet er opprinnelig et verk av Franz Xaver Krismann fra 1788, bygget om av Jacob Deutschmann i 1825 og i stor grad fornyet av Philipp Eppel i 1966 med det historiske huset bevart. Det opprinnelige spillebordet har vært forsvunnet siden 1962. De fem klokkene ble støpt i Wien, de fleste av Pfundner midt på 1900-tallet; den minste, fra 1800-tallet, oppgir Barbara Fierlinger som støper.