Church of Spitz, Lower Austria, Katolsk sognkirke i Spitz, Østerrike

Kirken i Spitz er en sengotisk hallkirke med høyt saltak og et fireetasjes vesttårn der det bratte valmtaket er dekket av flerfargede glaserte takstein og regnes som Østerrikes eneste fullstendig bevarte senmiddelalderske polykrome tårntak. Skipet og det lange koret har trespenns spissbuevinduer med variert masverk og trappet støttepilarer, og rundt kirken er det bevart en middelaldersk forsvarsmur med trappede støtter.

Et kapell omtales i 1163; kirken ble sognekirke i 1222/25, og i 1229 nevnes en prest i Spitz. Fra 1238 til 1803 var den inkorporert i Niederaltaich kloster, og under presten Johann Grienwald ble den opphøyet til prosti. Det sengotiske skipet ble bygget fra 1300-tallet til 1517.

Kirken er viet til sankt Mauritius og var også viet til sankt Godehard; et kapell her omtales i 1163 og en prest i Spitz i 1229. Fra 1238 til 1803 var sognet inkorporert i klosteret Niederaltaich og ble under presten Johann Grienwald opphøyet til et prosti. I skipet bærer relieffhugde sluttsteiner våpnene til Spitz og Niederaltaich.

Kirken ligger ved Kirchenplatz i den østlige delen av Spitz, ikke ved Donaus bredd. Rundt den er en middelaldersk, tidligere forsvarsmessig ringmur med trinnformede støttepilarer og store ubearbeidede steinblokker bevart. Det fire etasjer høye vesttårnet bærer Østerrikes eneste fullstendig bevarte senmiddelalderske polykrome tårntak.

Det fire etasjer høye vesttårnet er dekket med flerfargede glaserte takstein og regnes som Østerrikes eneste fullstendig bevarte senmiddelalderske polykrome tårntak. Over den fasede spissbueportalen er en hodskulptur murt inn, og tårnets grunnetasje har kryssribbehvelv med en slutstein av rosett og maskeansikt.