Kulm, Fjelltopp i Steiermark, Østerrike

Kulm er en fjelltopp som reiser seg i fjellkjeden Randgebirge, plassert mellom Stubenberg og Puch bei Weiz i Steiermark. Terrenget består i stor grad av skogkledde skråninger med spredte enger og klippeformasjoner synlige i landskapet.

Bosetningen på Kulm går tilbake til kobberalderen, dokumentert i 1977 gjennom keramikkfunn av utgraveren Diether Kramer ved Joanneum i Graz. I yngre bronsealder (900–700 f.Kr.) ble topplatået befestet med en jordvoll og terrasser med plass til 300 innbyggere. En fibula fra rundt 400 f.Kr. er blant de eldste bevisene på keltisk tilstedeværelse i Steiermark, og på 100-tallet f.Kr. ble det bygget et keltisk oppidum med mur og stor port på toppen.

Friluftsmuseet Kulm-Keltendorf, anlagt etter utgravningene som startet i 1977 og flyttet lenger ned i skråningen i 1999, gjenskaper ti bygninger i en keltisk bosetning. Historikeren Titus Lantos leder formidlingen av kelternes levemåte og boligforhold på toppen. Navnet Kulm, belagt som Chulm i 1396, kan komme fra urslavisk *chlm eller latinets culmen og viser til fjellets kjegleform.

Rutene følger skogsstier og grusveier, som varierer i vanskelighetsgrad avhengig av valgt sti. Fotturer er mest behagelig i de varmere månedene når stiene er tørre og godt vedlikeholdte.

Grensen mellom distriktene Weiz og Hartberg-Fürstenfeld går rett over toppen, så en besøkende kan stå i to distrikter samtidig. Det østerrikske forsvaret bruker også Kulm som ett av seks steder for mobil radar i Goldhaube-systemet; under utplassering inngjerdes antenneområdet, men toppen er fortsatt tilgjengelig.