Wertheimsteinpark, Offentlig park i Döbling, Østerrike

Wertheimsteinpark dekker rundt 62 500 m² i Oberdöbling, øst for Döblinger Hauptstraße, og skråner bratt ned mot Heiligenstädter Straße og Donaukanalen. Det ujevne terrenget følger den tidligere Krottenbach-dalen; bekken ble overbygd mellom 1893 og 1930, og i parken er en liten kildefødet dam med utløpskanal bevart. På skråningene vokser gamle og eksotiske trær.

I 1833 kjøpte tekstilfabrikanten Rudolf von Arthaber Tullner Hof og lot i 1834/35 bygge Villa Wertheimstein med privat hage og Østerrikes første palmhus av borgerlig opprinnelse. Etter hans død kjøpte Leopold og Josephine von Wertheimstein eiendommen; deres datter Franziska testamenterte villa og park til Wien på betingelse av at parken alltid skal forbli offentlig grøntområde. Parken ble åpnet for publikum 20. juni 1908.

Villaen, som nå huser Döbling distriktsmuseum og et vinmuseum i nabobygningen, bærer navnet etter Leopold og Josephine von Wertheimstein, hvis litterære salong trakk til seg forfattere som Eduard von Bauernfeld og Ferdinand von Saar. En minnestein forteller at datteren Franziska i 1907 testamenterte parken til Wien på betingelse av at den for alltid skal forbli offentlig grøntområde.

Parken ligger øst for Döblinger Hauptstraße og skråner bratt mot Heiligenstädter Straße og Vorortelinie; stiene følger skråningen, så regn med høydeforskjeller. Dammen som får vann fra naturlige kilder, og avløpskanalen er det siste som er igjen av Krottenbach, som ble overbygd mellom 1893 og 1930. I villaen holder Döblings bydelsmuseum til, i nabohuset et vinmuseum.

I 1959 ble Sentral-Europas første hage for blinde besøkende anlagt i parken, etter forbilder i Brighton og Edinburgh; de fleste elementene er senere fjernet. Parken har også en byste av forfatteren Ferdinand von Saar av Franz Seifert (1914) og en byste av Julius Schlegel (1975), som reddet kunstskattene i Montecassino.