Schloss Großkirchheim, Renessanseslott i Döllach, Großkirchheim, Østerrike

Schloss Großkirchheim er et 1500-talls dobbeltslott i Döllach, bestående av to treetasjes fløyer forbundet med gårdsmurer. Den større sørfløyen har halvvalmet tak og viser på vestsiden tre forskjøvne murte avtreder. Den eldre nordfløyen med valmtak har to runde hjørnefremspring med kjegleformede tak og en rundbueportal med sgraffitoramme.

Stedet dukker først opp i skriftlige kilder i 1150 som 'locus Chyrichaim', og i 1157 ble eiendommen gitt til Admont kloster. Denne tidlige kirkelige tilknytningen formet stedets utvikling i de følgende århundrene.

Nordfløyen kalles «Körberschlößl», «Putzenschlößl» eller «Bräuhaus», navn som minner om byggherrene og den senere bruken som bryggeri. I gården er restene av et luthersk bønnehus bygd på initiativ av familien Putz knapt synlige; motreformasjonskommisjonen til fyrstebiskop Martin Brenner av Seckau ødela det i 1600. Nordfløyen, som eies av Maria Hauser-Sauper, stilles til rådighet for kulturelle arrangementer.

De to fløyene ligger i Döllach i kommunen Großkirchheim og er forbundet med gårdsmurer; nordfløyen, kalt Körberschlößl, Putzenschlößl eller Bräuhaus, eies av Maria Hauser-Sauper og stilles til rådighet for kulturelle arrangementer. Sørfløyen, kjøpt i 1869 av Josef Aicher von Aichenegg, er ikke fast bebodd. Kildene oppgir ingen åpningstider eller allmenn tilgang; uten kunngjort arrangement ses anlegget fra utsiden.

Svake rester av et luthersk bønnhus som ble ødelagt i 1600 kan fortsatt finnes i gårdsplassen, knapt synlige for øyet. Dette subtile sporet av religiøs omveltning under reformasjonen blir ofte oversett av besøkende, men det forteller en viktig historie.