Helenenschacht, Industritårn i Ritzing, Østerrike

Helenenschacht er et teglsteinstårn som tjente som inngang til den tidligere kullgruvedriften i denne østerrikske regionen. Strukturen viser tydelig sitt industrielle formål og markerer arven fra gruveaktiviteten i området.

Helenenschacht-sjakten ble drevet i 1882 og oppkalt etter Helene Flandorfer, kona til gruveoperatøren Paul Flandorfer. Fra 1888 drev Brennberger Kohlenbergbau-Actien-Gesellschaft gruvene i Ritzing og Brennberg sammen, rundt 1900 med 820 arbeidere. Etter et stollgjennombrudd til Sopron-sjakten i 1902 ble Helenenschacht stengt og bare transportveien holdt åpen; tårnet ble kledd i tegl rundt 1914/15 av italienske krigsfanger. Grensedragningen i 1921 skilte de to gruvene, og i 1928 anerkjente Østerrike at driften av Barbara-Helenenschacht lå under ungarsk gruvemyndighet til 1963.

Bebyggelsen er en Kolonie, en gruvearbeiderkoloni der rundt 60 gruvearbeiderfamilier bodde omkring 1909. Navnet kommer fra sjaktet Helenenschacht, oppkalt etter Helene Flandorfer (født Bauer) i driftsfamilien. Sjakta ble senket i 1882; heisesjakttårnet ble kledd i tegl av italienske fanger omkring 1914/15.

Stedet er tilgjengelig via merkede turstier som kobles til større stinettverk i regionen. Vær og grunnforhold bør vurderes når man planlegger et besøk, da stiene kan være gjørmete eller vanskelige etter regn.

Rundt 1914/15 ble heisesjakten kledd i tegl av italienske fanger av sikkerhetsgrunner. Etter den totale kollapsen av Sopron-sjakten i 1918 fikk Helenenschacht fornyet betydning, og en taubane fraktet kullet som ble brutt her til hovedverket i Brennberg.