Burg Falkenstein an der Ranna, Slottsruin i Hofkirchen im Mühlkreis, Østerrike

Burg Falkenstein an der Ranna er en slottsruin på en klipprygg over Rannadalen på 490 m høyde. Det bebygde arealet var 2 960 m². Kjerntårnet sto på den vestligste klippeplaten, etterfulgt av hovedborgen med palasset og to tårn; østover lå en senere forborggård med port, tilgjengelig via en bro over en 25–30 m bred vollgrav.

Falkenstein ble nevnt første gang i 1140 og tilhørte familien Falkenstein, hvis Kalhoch grunnla Schlägl kloster i 1218. Gjennom Perchtas ekteskap gikk det over til Witigonen; hennes sønn Zawisch von Falkenstein flyktet hit i 1277 etter opprøret mot Ottokar II. Etter Zawischs henrettelse i 1290 tvang hertug Albrecht I garnisonen til å overgi seg ved å sulte den ut. En brann skadet borgen i 1572, og etter 1605 ble den forlatt.

Familien Falkenstein ga borgen navnet; Adelram de Valchenstain er det første dokumenterte medlemmet i 1140. Kalhoch von Falkenstein grunnla Schlägl kloster i 1218, og stedsnavnet Kollerschlag minner om hans rydningsarbeid. Et sagn forteller om vannnymfen Lilofee, som forsvant etter at mannen Othmar spionerte på henne i vanntårnet.

Kjør fra Hofkirchen im Mühlkreis mot Altenhof og følg den skiltede stien ved gården Meierhof; etter 100 m ligger borgplassen til ruinen Peilenstein til venstre. Ruinen ligger på en klipperygg 490 m over havet, rundt 2,3 km fra Hofkirchen og 2,2 km fra der Ranna munner ut i Donau. Området er ennå ikke fullt fremkommelig; arbeid pågår for å redde ruinen og gjøre den tilgjengelig igjen.

Det runde vanntårnet ble reist i 1489 under Oberhaimer-herrene, står omtrent 80 m rett overfor hovedinngangen og er cirka 17 m høyt. Inngangen ligger 4,5 m over bakken, og tårnet rommet en brønn hvis underjordiske ledning forsynte borgen. Et sagn knytter det til vannnymfen Lilofee.