Burgruine Gomarn, borgruin i Bad St. Leonhard im Lavanttal, Østerrike

Borgruinen Gomarn er en slottsruin på en ås nær Bad St. Leonhard im Lavanttal. Den eldste bevarte delen er det tykkveggede firkantede kjerntårnet; fireetasjes murrester dateres til 1400-tallet, og bymuren er integrert i sørvestsiden av befestningen.

Gamanara-borgen nevnes første gang i 1278, og et dokument fra 1287 angir ruinen Gomarn på Schlossberg som sete for Bambergs forvaltere. Det firkantede kjerntårnet er den eldste bevarte delen, mens de fire etasjer høye murrestene er fra 1400-tallet. Borgen brant i 1762 og ble raskt satt i stand, men brant igjen i 1808.

Navnet Gomarn stammer fra Capella sancti Leonardi i Gaminare, grunnlagt på 1100-tallet under bambergsk herredømme; bygda kalles fortsatt «Gammern» på dialekt. Borgen, som nevnes i 1278 som Burg St. Leonhard, var sete for bambergske forvaltere. Den romslige indre gården brukes i dag som arrangementssted.

Ruinene ligger på Schlossberg over Bad St. Leonhard im Lavanttal, og den store indre gårdsplassen brukes i dag som arrangementssted. Anlegget er fredet, så stier og murverk står igjen som ruin; solide sko er nyttig. Den som planlegger besøk bør høre seg for på stedet om arrangementer på gårdsplassen.

Slottet er dokumentert allerede i 1278, men også et dokument fra 1287 nevner det; kildene er uenige om hvilken omtale som er den første. Navnet lever videre i dialekten, der området fortsatt kalles «Gammern» – et tegn på at borgen ga stedet navnet sitt.