Falkensteinkirche, Beskyttet pilegrimsmål i Sankt Gilgen, Østerrike

Falkensteinkirche er en romersk-katolsk pilegrimskirke bygd inntil Falkensteinwand, fjellveggen som faller ned i Wolfgangsee. Over en underbygning ligger en sal med kryssribbehvelv, en inntrukket triumfbue og et kor med halvrund apsis; et trapperom fører opp til en nisje i fjellet. Sideveggen åpner seg mot fjellveggen gjennom brede rundbuearkader, og det røde marmorgulvet bærer årstallet 1692 ved kortrinnet.

Et Wolfgangskapell på Falkenstein er første gang nevnt i dokumenter i 1350. I 1626 lot Salzburgs fogd i Hüttenstein, Johann Wilhelm Lueger, bygge den nåværende kirken rundt en hule i fjellveggen med en Schliefstein, en trang åpning man krøp gjennom. På 1500-tallet var Falkenstein et av Europas mest besøkte pilegrimsmål, med rundt 300 000 pilegrimer i toppårene. Kirken ble fornyet omkring 1692 og restaurert i 1923, 1937 og 1958.

Pilegrimer krøp før gjennom en trang åpning i berget, Schliefstein, i stillhet og uten å se seg tilbake; gravide håpet på en lettere fødsel. Brunnkapelle på oppstigningen markerer en kilde som tilskrives den hellige Wolfgang; vannet ble sendt ut i flere tusen små flasker årlig og drukket av kvinner mot ufruktbarhet.

Kirken ligger på pilegrimsveien St. Rupert mellom Sankt Gilgen og Sankt Wolfgang og er tilgjengelig til fots. Besøkende bør forvente bratte stier og ha på seg solide sko, spesielt hvis de utforsker naturområdene rundt stedet.

Fra 1659 til 1811 bodde eremitter på dette stedet i en skete, en form for klosterretrett i naturen. Denne religiøse praksisen har blitt sjelden i dag, og spor av den æraen er fortsatt synlige i fjellområdene nedenfor kirken.