Großvenediger, Alpin topp i Hohe Tauern-fjellkjeden, Østerrike

Großvenediger er den høyeste toppen i Venediger-gruppen i Hohe Tauern og når 3 657 meter på grensen mellom Øst-Tirol og Salzburg. Den ligger rett på Alpenes hovedkam og er sterkt nediset på alle sider, der Schlatenkees og Obersulzbachkees skilles av fire tydelige rygger. Bildet viser den brede snøkuppelen som smalner mot toppen, parallelle renner der mørkt fjell vises, og en fjellvegg foran den lavere skråningen.

Den første bestigningen 3. september 1841 ble ledet av Josef Schwab, kjent som Hausstetter Sepp, ikke av en skogvokter. Gruppen på 40 personer, blant dem Ignaz von Kürsinger og 70 år gamle Paul Rohregger, startet fra Neukirchen am Großvenediger og nådde toppen via Obersulzbachtal og Stierlahnerwand; 24 eller 26 menn nådde toppen. Et tidligere forsøk i 1828 med erkehertug Johann mislyktes i en snøskred.

Navnet Großvenediger er første gang nevnt i en grenseprotokoll fra 1797; før det het fjellet Stützerkopf. Det kommer trolig fra venetianske handelsmenn som krysset fjellovergangene, ikke fra utsikten mot Venezia 200 km unna, som ikke er synlig fra toppen. Ignaz von Kürsinger, deltaker i den vellykkede bestigningen i 1841, laget betegnelsen «weltalte Majestät» (verdensgamle majestet).

Østlig rute fra Matreier Tauernhaus via Innergschlöß og Neue Prager Hütte (2796 m) tar omtrent 8 timer og 2200 høydemeter, nedstigningen rundt 4 timer uten pauser. Sørlig rute fra Defreggerhaus er den mest brukte og regnes som lettest. Alle rutene går over sprekkerike breer: tau og tidlig start.

Navnet refererer faktisk ikke til Venezia som lokal folklore antyder, siden byen ikke kan sees fra toppen til tross for århundrer med antakelser. Denne misforståelsen har blitt en del av fjellets varige kulturelle historie.