Schrammacher, Fjelltopp i Zillertal-Alpene, Østerrike

Schrammacher er en 3 410 m høy topp i Tux-ryggen i Zillertal-Alpene, den nest høyeste etter Olperer. Den symmetriske pyramideformen og den bratte plateveggen mot nordvest dominerer dalbunnen i Valser Tal, mens tre breer – Alpeiner Ferner, Oberschrammacher Ferner og Stampflkees – henger på flankene.

Førstebestigningen ble gjort 19. august 1847 av Salzburg-meteorologen og teologiprofessoren Peter Karl Thurwieser sammen med Mayrhofen-førerne Georg Lechner («Schneider-Jörgl») og Jakob Huber («Gainer-Jakl»), over sørryggen fra en alp nord for Pfitscherjoch. Bestigningen i 1874 av Maurice de Déchy og Hans Pinggera ble lenge oppgitt som den første; feilen ble rettet i 1901. Fritz Drasch og Johannes Lechner klatret nordvestveggen 25. september 1895, og Hermann Buhl ledet dens første vinterbestigning i 1951.

Navnene på førstebestigningens førere lever videre som kallenavn i Mayrhofen-dialekten: Georg Lechner ble kalt «Schneider-Jörgl» og Jakob Huber «Gainer-Jakl». Peter Karl Thurwiesers bestigning i 1847 med disse to lokale førerne ble publisert samme år, men glemt; først i 1901 rettet alpinklubbens tidsskrift historien, etter at Moritz von Déchys klatring i 1874 lenge ble oppgitt som den første.

Klatrere bør forvente tekniske utfordringer og ha med seg passende utstyr for ruten. Værforholdene på denne høyden kan endre seg raskt, så grundige forberedelser er viktige.

Førstebestigningen av nordvestveggen 25. september 1895 av Fritz Drasch og Johannes Lechner kom flere tiår før interessen for store nordvegger fra 1920-tallet. I 1951 ledet Hermann Buhl den første vinterbestigningen av denne veggen.