Benediktinerpropstei Sankt Gerold, Benediktinerkloster i Sankt Gerold, Vorarlberg, Østerrike

Benediktinerpropstei Sankt Gerold er et benediktinerkloster grunnlagt i 960 i Grosses Walsertal. Prostkirken nord for klosterfløyen er en sal kirke med sadeltak og et nordtårn med gavnspiss. Det flate trekassettaket ble omformet av arkitekt Arnold Stöckli, skulpturene ble laget av Hugo Imfeld, og hele alterveggen er et freskomaleri fra 1966 av Ferdinand Gehr om Kristi menneskeblivelse. Øst for koret står et gotisk kapell med egen klokkestol, og Wibrhus, et tidligere kvinnehus, brukes som kulturrom.

Klosteret ble grunnlagt i 960, ble et benediktinsk prosti i 1097 og utgjorde sammen med riksgrevskapet Blumenegg en autonom enklave i habsburgske områder. Det var lenge knyttet til Einsiedeln, ble sekularisert i 1802 og overdratt til prinsen av Orange-Nassau før det kom tilbake til Østerrike i 1804. Det fungerte som kloster til 1958, da det ble et kirkelig møte- og utdanningssenter.

Siden 1970-tallet har prostiet hatt konserter, og i kirken er flere album spilt inn for ECM Records, blant annet Officium med Hilliard Ensemble og Jan Garbarek samt Arvo Pärts Da pacem Domine. Paul Bley, Evan Parker og Barre Phillips ga et jazzalbum navnet St. Gerold. Kirken har tre orgler av orgelbyggeren Christoph Enzenhofer i Bludesch, stemt likt slik at de kan spilles sammen; en komposisjon av Kropfreiter skrevet for dette ble urfremført her i 2000.

Komplekset ligger i en avsidesliggende alpdal, så å komme med bil er det mest praktiske alternativet for de fleste besøkende. Overnatting er mulig på stedet, og det er en restaurant som serverer mat, noe som gjør et lengre besøk lettere å planlegge.

En sti gjennom klosterskogen fører til en labyrint og en serie sanseinstallasjoner som besøkende kan gå gjennom i sitt eget tempo. Denne stien ble lagt til i de siste tiårene og har ingen direkte forbindelse til stedets klostertradisjon.