Palais Mollard-Clary, Barokkpalass i Wiens Innere Stadt, Østerrike

Palais Mollard-Clary er et barokkpalass i Herrengasse 9 i Wiens Innere Stadt. Domenico Martinelli bygde ut huset fra 1695 med en fjerde etasje, en tre etasjer høy tverrfløy på gårdsplassen med kapell og en stor trappeanlegg. Den smale gangen i piano nobile har mytologiske oljemalerier som tilskrives Andrea Lanzani. Siden 2005 bruker Østerrikes nasjonalbibliotek bygningen til Globusmuseet, Esperantomuseet og musikksamlingen.

Allerede rundt 1250 sto det et hus på tomten; det brant i 1326/27 og igjen i 1525. Peter von Mollard kjøpte frihuset i 1563, og familien beholdt det til 1760. I 1695 ga Ferdinand Ernst von Mollard arkitekten Domenico Martinelli i oppdrag å bygge det om i barokk: en fjerde etasje, en tverrfløy ved gårdsplassen med kapell og en stor trappeanlegg kom til. Lucas von Hildebrandt fornyet det forfalne taket i 1733. Franz Wenzel von Clary und Aldringen kjøpte palasset i 1760 som vinterbolig; familien solgte det til Niederösterreich i 1922.

Palasset huser nå Globe Museum og avdelingen for planlagte språk, noe som gjør det til et sted der besøkende møter samlinger om verdensutforskning og konstruerte språk. Rommene her tiltrekker seg folk som er nysgjerrige på hvordan språk utvikler seg og hvordan mennesker forsto geografi gjennom ulike århundrer.

Det østerrikske nasjonalbiblioteket bruker palasset i Herrengasse 9. Esperantomuseet og avdelingen for planspråk ligger i første etasje, Globusmuseet i andre etasje og musikkavdelingen i tredje til femte etasje. Bygningen ble renovert fra 2002 til 2005 etter tegninger av arkitekt Gerhard Lindner.

Josef IIs «runde bord» var ikke møbler, men navnet på en uformell krets av høye wienske adelige som jevnlig samlet seg i Palais Clary rundt 1780, under keiserens regjeringstid. Møtene ble holdt i palasset som familien Clary hadde kjøpt i 1760 som vinterbolig.