Großer Priel, Fjelltopp i Totes Gebirge, Østerrike

Grosser Priel er en topp på 2 515 meter i Totes Gebirge, det høyeste punktet i denne fjellkjeden og den nordøstlige hjørnepillaren i karstplatået. Den øvre delen består av lagdelt Dachsteinkalk som reiser seg i bratte vegger på alle sider, over en base av Wettersteindolomitt; vestryggen forbinder den med platået ved Fleischbanksattel. Østsiden skjæres av fire rygger som omslutter botnene Kirtagkar, Goldkar og Kühkar, og i den siste ligger Alpenes nordligste varige firnfelt.

Großer Priel nevnes første gang som Pruell i et dokument fra 1584; Georg Matthäus Vischers kart over Oberösterreich fra 1667 kaller den mons altissimus totius provintzia. Erkehertug Johan av Østerrike beskrev toppen i reisedagbøkene sine fra 1810, og den første dokumenterte turistbestigningen ble gjort 29. august 1817 av grev Franz Sigmund von Engl, guidet av jegerne Hans, Anton, Engelbert og Ferdinand Riedler. Erkehertug Ludvig av Østerrike fulgte 14. august 1819.

Fjellet har lenge tiltrukket klatrere fra omkringliggende områder som stiger opp via merkede ruter med start fra fjellhyttene. De hvite klippeveggene har blitt et kjennetegn som lokalbefolkningen og besøkende umiddelbart gjenkjenner når de ser mot toppene.

Normalruten fra Prielschutzhaus går over Brotfallscharte og har enkelte passasjer sikret med wire; Bert-Rinesch-Steig, anlagt i 1994, er en via ferrata med vanskelighetsgrad C–D. Fra Welser Hütte går den vanlige oppstigningen over Fleischbanksattel på 2 123 m. Prielovergangen fra Kleiner Priel følger kammen til Arzlochscharte, har klatrepassasjer opp til grad II og krever ofte bivuak.

Kühkar på østsiden har Alpenes nordligste varige firnfelt. Da snødekket smeltet bort i stor grad i 2011, ble et tynt lag grus over en større iskropp med smeltetrakter stående igjen som den siste resten av den tidligere breen. Dagens toppkors er en kopi: det opprinnelige jernkorset fra 1870, åtte meter høyt og 2240 kilogram tungt, ble ødelagt av et uvær 25. juni 2008 og erstattet 17. august 2009.