Hintere Schwärze, Fjelltopp i Ötztalalpene, Østerrike og Italia

Hintere Schwärze er en fjelltopp i Ötztalalpene som når 3 624 meter over havet ved grensen mellom Østerrike og Italia. Toppen ligger mellom Söldendalen i nord og Schnalstal i sør, med bratte klippevegger på flere sider.

Førstebestigningen ble gjort 10. september 1867 av Ernst Pfeiffer fra Wien med førerne Benedict Klotz og Josef Scheiber, fra Vent via Niedertal og Marzellferner til toppen på ni timer. I 1868 gikk Franz Senn og Cyprian Granbichler via Schalfferner og østryggen. Normalveien ble først klatret 30. september 1870 av den wienske legen Moritz von Statzer med førerne Alois Ennemoser og Gabriel Spechtenhauser; nordryggen ble besteget i 1877 av Heinrich Heß og Ludwig Purtscheller.

Det italienske navnet Cima Nera betyr «svart topp» og viser, som det tyske navnet, til den mørke klippen som stikker fram mellom snøen. Førstebestigningen ble gjort 10. september 1867 av Ernst Pfeiffer fra Wien med fjellfølget Benedict Klotz og Josef Scheiber; fra Vent over Marzellferner og den skjøre sørvestryggen tok det ni timer.

Å klatre denne toppen krever avanserte alpine ferdigheter og riktig utstyr på grunn av rutens tekniske vanskelighetsgrad og den høye høyden. De som vurderer å klatre bør ha erfaring med fjellforhold og planlegge å gå om sommeren når været er mest stabilt.

Toppen er nesten helt omgitt av breer: Schalfferner i nordøst, Marzellferner i nordvest og Roßbergferner i sør, den siste sterkt krympende på grunn av global oppvarming. Sørskråningene ligger i Texelgruppe naturpark. Normalveien, som først ble gått 30. september 1870 av wien-legen Moritz von Statzer med fjellfølget Alois Ennemoser og Gabriel Spechtenhauser, starter ved Martin-Busch-Hütte på 2501 meter.