Admont Abbey Library, Klosterbibliotek i Admont, Østerrike.

Admont klosterbibliotek er en barokksal som er 70 m lang, 14 m bred og omtrent 13 m høy, verdens største klosterbokrom. Josef Huebers tegning, oppført 1774–1776, hvelver rommet med sju kupler og slipper lys inn gjennom 48 vinduer, så noen kunstig lyskilde er aldri blitt tilføyd. Hvite og gullfargede bokskap kler veggene; salen rommer omkring 70 000 av klosterets 200 000 bind.

Det benediktinske klosteret ble grunnlagt rundt 1074, og det barokke biblioteket ble bygget mellom 1774 og 1776 som en stor renovering. Biblioteket ble opprettet for å huse den voksende samlingen og støtte munkene i deres lærde arbeid.

Takfreskene ble malt i 1776 av Bartolomeo Altomonte og viser trinnene i menneskets erkjennelse fram til den guddommelige åpenbaringen i midtkuppelen. Under dem står bibelutgaver og kirkefedre i hyllene, teologi i nordre sal og verdslige vitenskaper i søndre del. Billedhuggeren Josef Thaddäus Stammel laget De fire siste ting i midtrommet.

Salen nås via klostermuseet, og man går inn fra nordenden der de teologiske bøkene står; de profane vitenskapene fyller den sørlige delen. De 48 vinduene gir alt lyset, siden det aldri ble lagt til kunstig belysning, så salen er mørkere på overskyede dager. Håndskriftene og inkunablene oppbevares i et eget sikkerhetsarkiv og vises i årlig skiftende utstillinger.

De fire trefigurene under midtkuppelen er De siste ting, skåret av Josef Thaddäus Stammel (1695–1765). De ble laget flere år før biblioteket ble bygget, og tilhører derfor fortsatt barokkens andaktskunst, ikke opplysningsprogrammet til arkitekt Josef Hueber og maler Bartolomeo Altomonte.