Dreiherrnspitze, Fjelltopp i Venediger-gruppen på grensen mellom Østerrike og Italia.

Dreiherrnspitze er en fjelltopp på grensen mellom Østerrike og Italia med en høyde på omtrent 3 500 meter (11 500 fot). Toppen har flere breer og byr på ulike klatreruter med varierende teknisk vanskelighetsgrad.

Den første dokumenterte bestigningen ble gjort 2. november 1866 av guiden Balthasar Ploner sammen med Michael Dorer og Isidor Feldner via sørvestryggen. En tidligere bestigning i 1861 av brødrene Berger fra Prägraten under landmålingen regnes som tvilsom. Den utsatte østryggen ble klatret første gang i august 1902 av Thomas Maischberger og Paul Gelmo, og nordøstveggen 25. august 1926 av A. Hein og Karl Schreiner.

Navnet, belagt i 1501 som Dreyerherrnspitz og i 1770 som Drey Herrn Spiz, viser til de tre herrene hvis domener møttes her: fyrstbiskopene av Salzburg, grevene av Tirol (vekselvis med biskopene av Brixen) og grevene av Gorizia. En lokal tradisjon knytter det også til Heilig-Geist-Kapelle i Prettau, hvis treenighetsvielse på sørtyrolsk dialekt kalles "pa di drai Heang".

Alle ruter til toppen krysser breer og krever tau, stegjern og erfaring. Fra Sør-Tirol går normalveien fra Lenkjöchlhütte på merkede stier til Hinteres Umballtörl på 2849 m, med en kort sikret fjellpassasje. På østerriksk side fungerer Clarahütte på 2036 m, i bruk siden 1872, som base.

Fjellet markerer et sjeldent punkt hvor Salzburg, Tirol og Sør-Tirol møtes på toppen, noe som gjør det til en trippelgrensetopp. Denne geografiske tilfeldigheten tiltrekker klatrere som setter pris på å stå på det nøyaktige møtepunktet for tre regioner.