Hoher Weißzint, Fjelltopp i Zillertal-Alpene, Østerrike og Italia

Hoher Weißzint reiser seg på hovedkammen i Zillertal-Alpene, ved grensen mellom Sør-Tirol og Tirol. Den nordlige fjelltoppen når 3 370 m, mens det høyeste punktet med toppkors ligger omtrent 150 m sør for dette på 3 371 m. Et bredt snøfelt dekker den øvre delen, brutt ved kammen av to mørkegrå fjellknauser; nedenfor blottlegger sprekker og snørygger grå is, og en bratt fjellside grenser til snøen nederst til venstre. Breer omgir fjellet: Schlegeiskees i nord, Breitnockferner i øst, Weißzintferner i sør og Gliderferner i vest.

Den første bestigningen ble gjort 8. august 1871 av Erich Graf Künigl, keiserlig-kongelig løytnant, sammen med en navnløs bonde fra Lappach. De gikk fra Lappach via Weißzintscharte og øvre Gliderferner; en nedstigning til Schlegeistal virket umulig, så de vendte tilbake samme vei, og Künigl nådde alene toppen via østryggen. Siden den gang ligger fjellet på grensen mellom Tirol og Sør-Tirol.

Navnet Weißzint betyr «hvit tann», etter den lyse firnen som tidligere dekket hovedtoppen. Det italienske navnet Punta Bianca har samme betydning, og fjellet må ikke forveksles med Punta Bianca i De østlige Breonie-Alpene. På hovedtoppen står et toppkors.

Normalruten starter ved Edelrauthütte (Rifugio Ponte di Ghiaccio, 2545 m) ved enden av Lappachdalen og følger sørvestryggen på 3½ timer, UIAA grad I til II. Ved toppen må en regne med vanskelige snøskavler og is. Fra Hochfeilerhütte (2710 m) tar vestryggen omtrent 5 timer og krever UIAA grad III dersom Hochfeiler krysses.

Navnet Weißzint betyr «hvit tann» og kommer fra den hvite firnen som tidligere dekket hovedtoppen; den nordlige fjelltoppen er 3370 m, mens det høyeste punktet med toppkors ligger omtrent 150 m lenger sør på 3371 m. Førstebestigningen ble gjort 8. august 1871 av k.u.k. Oberleutnant Erich Graf Künigl sammen med en navnløs bonde fra Lappach.