Schwarzmooskogel-Höhlensystem, Grottsystem i Altaussee, Østerrike.

Schwarzmooskogel-Höhlensystem i Totes Gebirge nær Altaussee består av 17 enkeltgrotter og ble i august 2020 målt til 136 074 m lengde og 1 125 m dybde, noe som gjør den til Østerrikes nest lengste grotte. Schneevulkanhalle, som ble oppdaget i 1983, er omtrent 130 m lang, 90 m bred og opptil 60 m høy, med en snøkjegle på rundt 50 m, 15 m høye isstalagmitter og istapper opptil 10 m lange. Steinbrückenhöhle (1623/204), oppdaget i 1999, inngår i systemet.

Grotten ble først oppdaget i 1929, noe som førte til systematisk utforskning fra 1938. Internasjonale ekspedisjoner, særlig fra Cambridge University, bidro med viktige funn fra 1976 og utover om grottens struktur.

Systemet er stengt for besøkende og forbeholdt forskere. Navnet kommer fra Schwarzmooskogel-massivet ovenfor, og de enkelte grottene bærer navn gitt av undersøkelsesklubbene: Steinbrückenhöhle er oppkalt etter en nærliggende naturlig bue, en tidligere inngang til Traungoldhöhle som er innredet som bivakkly for grotteforskere.

Systemet er bare tilgjengelig for grotteforskere; det finnes ingen turistinngang. Arbeidet organiseres fra Loser-platået over Altaussee, der den naturlige buen ved Steinbrückenhöhle brukes som bivakkly. Bare Steinbrückenhöhle har seks innganger, og de fleste undersøkelsene starter ved inngang E, som begynner med en trang kryping og deretter et 30 meter dypt sjakt med snø ved bunnen de fleste år.

Et av de mer bemerkelsesverdige kamrene inneholder en permanent frossen snøkjegle med flere isformasjoner, som representerer et sjeldent underjordisk fenomen. Denne isete strukturen holder formen hele året og avslører de spesielle mikroklimatiske forholdene på den dybden.